Akkurat nå sitter jeg på toget på vei hjem etter en helt perfekt grunnlovsfeiring. Og på toget lar jeg som regel tankene vandre rundt stort og smått. Men akkurat i dag kretser tankene rundt en annen tur.

Jeg og Gard kjøpte nemlig enveisbilletter til Minneapolis i går! Bare tanken på turen vekker sommerfuglene i magen. Jeg gleder meg veldig, samtidig som jeg må innrømme at jeg gruer meg til å si hadet til alle kjente og kjære. Jeg har begynt å tenke på en del praktiske ting; får jeg kjøpt en bil, åssen er det glutenfrie utvalget av matvarer, får jeg med meg all bagasjen min i tre kolli og herlighet – denne lista kunne blitt ganske lang.

Men det begynner å gå opp for meg at dette faktisk skjer. På ordentlig. Vi skal fly med Iceland air, og for de som kjenner meg er det vel ingen overraskelse at jeg har valgt å mellomlande på Ísland. Jeg har kjøpt to ekstra kolli med bagasje. I tillegg skal jeg ha med skia mine til USA. I Decorah har de nemlig skiløyper om vinteren! Et stort pluss i boka for ei som gruer seg litt til alle kulturforskjellene.

Men nå er billetten bestilt, sommerfuglene i magen har for alvor våkna og grugledinga kommer nok helt sikkert til å eskalere i løpet av våren og sommeren! Det føles så innmari på ordentlig med en enveisbillett. Så dramatisk og bestemt. På en god måte.

Over og ut fra regiontoget på vei over de slake hedmarksåsene på tur for å besøke a bæssmor 🙂

Jeg har noen år sett opp til de som klarer seg med få ting. De som tar vare på ting de bruker. Og som kvitter seg med det de ikke bruker. Som klarer å leve på 40 kvadratmeter. Jeg har aldri vært sånn. Før nå.

Å skulle flytte til et anna kontinent et år er akkurat muligheten jeg trengte til å gå gjennom boder, skuffer, skap og andre umulige steder. Og guri malla så mye greier jeg har! Det er nesten flaut. I morra er det dugnad i sameiet, og i den anledning har vi en kontainer tilgjengelig hele uka. Så i hele ettermiddag har jeg kasta ting. Masse ting. Gamle notatbøker, pynteting jeg ikke bruker, ødelagte ting og masse anna som går under den dekkende kategorien «ræl».

Noen ting overlevde. Som årskalenderne mine fra studietida (der er det mange gode minner!), noen bøker og et par pynteting. Den videre planen er å gi bort masse til Fretex. Tenk om noen av de gamle klærne mine kan få et nytt liv! Det er en fin tanke, synes jeg.

I dag slår jeg et slag for å sortere, kaste, gi bort eller selge ting vi strengt tatt ikke trenger!

Jeg har alltid vært en sånn en som planlegger alt. Jeg liker å planlegge hva jeg skal ha til middag, hva slags sokker jeg skal ha på meg, hva jeg skal om et halvt år, hva jeg skal om et år, ja – jeg har stort sett hatt femårsplaner for livet mitt. Det har resultert i at jeg leverte masteroppgava mi om norske modale hjelpeverb før jeg fylte 24, jeg har egen leilighet og fast jobb. Og jeg har brukt sånne kalendere siden jeg var 18. Jeg har gjort alt etter boka.

Men plutselig føltes boka helt feil.

Det resulterte i at jeg søkte og fikk innvilga permisjon uten lønn et skoleår fra jobben min som norsklektor ved Lillehammer vgs. Og så ville alle tilfeldighetene i hele verden ha det til at jeg ble tipsa om en undervisningsstilling i USA.

Så nå har jeg kasta meg ut av komfortsona og skal flytte et år til USA. Nærmere bestemt til Decorah i Iowa. Der skal jeg jobbe som «Visiting Instructor in Norwegian» ved Luther College et helt skoleår. Mer om jobben min kommer jeg sikkert til å skrive om seinere.

Det er veldig lite som er på plass enda. Jeg har signert jobbkontrakt, fått innvilga permisjon fra den andre jobben min og oppretta en blogg. Også veit jeg at jeg skal flytte til den andre sida av verden. Resten er litt i det blå enda. Men at det blir et eventyr på både godt og vondt, det er jeg helt sikker på. Så denne bloggen er et forsøk på å fortelle om hverdagslivet i USA, om forberedelsene i forkant, om erfaringer, opplevelser og tanker. Så hvis du vil være med, er det bare å henge seg på!

Karoline